Det siste året har det versert en rekke diskusjoner i Norge ang. statens støtte til store Hollywoodfilmer som blir helt, eller delvis, spilt inn i Norge. Filmer som “Snømannen”, “Downsizing”, Netflix-serien “Norway” som omhandler tragedien på Utøya, og la oss ikke glemme “Mission Impossible 6” med selveste Tom Cruise, har alle mottatt millioner av kroner i støtte fra den norske stat. Nå er det på ingen måte noe nytt at Statens Filminstitutt bidrar med pengestøtte til filmer som spilles inn i Norge. Filminstituttet har i mange tiår støttet norsk filmproduksjon, nytt er dog at nå kan altså utenlandske filmselskaper søke om støtte. Dette har falt i dårlig jord hos mange. Her snakker man om store internasjonale selskaper som investerer hundretalls millioner dollar i filmproduksjon hvert år. Hvorfor skal den norske stat støtte dem? De har da nok av penger og det er jo ikke slik at de må filme i Norge.

 

Norge sent ute

Det stemmer forsåvidt at det her i stor grad er snakk om selskaper som omsetter for enorme summer hvert år og stjerner som Matt Damon og Tom Cruise betales mange titalls millioner for sine roller i filmene. Til en viss grad stemmer det også at de ikke må spille inn filmen i Norge, men at dette er en uting og en løsning vi bør avskaffe umiddelbart blir så altfor feil. Norge vedtok at man skulle tilby utenlandske filmskapere støtte så sent som 2016. Det er mer enn 30 år etter land som Mexico, England, Italia, New Zealand og Frankrike, for å nevne noen. Disse landene har alle en filmindustri som er langt større enn den vi har i Norge og hvert år legger utenlandske filmselskaper enorme summer igjen i landene. Selv om de mottar betydelige summer i støtte, er det ikke tvil om at alle landene tjener på støtteordningen.

 

Hva sitter Norge igjen med?

Alle land som har velfungerende støtteordninger for filmskapere, kan vise til de samme resultatene. Deres egen filmindustri har økt betraktelig, inntektene til landet er langt større enn tilskuddene man tildeler og reklameeffekten av å være vertskap til en stor Hollywoodfilm kan alene beløpe seg til mange titalls millioner. Nå kan man ikke si noe om de direkte inntjeningene til Norge etter filminnspillinger som “Downsizing” og  “Mission Impossible 6”, da de ennå ikke er klare for det store lerretet, men er det virkelig noen som tror at turisme til Lofoten og Prekestolen går ned etter at millioner av mennesker verden over har sett stjerner som Matt damon og Tom Cruise utfolde seg i makaløs norsk natur? Fakta er at støtteordninger som dette er ingenting nytt. Det er en rekke eksempler på store filmer og tv-serier som har vedtatt innspillingslokasjon ut fra støtteordninger. To av de største tv-seriene de siste 5 årene, Breaking Bad og Ask Sul, ble begge spilt inn i New Mexico grunnet gode støtteordninger. Lord of the Rings og Game of Thrones ble begge i stor grad spilt inn på New Zealand av samme grunn. La oss heller ikke glemme at Norge på ingen måte er et rimelig land. Det er på ingen måte rimelig å spille inn film i Norge og når store internasjonale selskaper skal spille inn film i Norge må de frakte med seg det aller meste av utstyr og teknologi da vi ikke har en stor filmindustri i Norge. Siden støtteordningen ble innført i 2016 har vi sett flere store filmer og stjerner innta Norge og det er ingenting som tyder på at det vil stoppe. Norsk filminstitutt melder at støtteordningen så langt er en stor suksess og det forventes flere søknader om støtte de neste årene. Dette kan være begynnelsen på en ny industri i Norge og det vil utelukkende ha en positiv effekt på det norske filmmiljøet.