Det har aldri vært lett å skulle leve av kunst i Norge. Mange tror at kunstnere lever et fritt bohemliv hvor man bare gjør det man ønsker og ikke trenger å forholde seg til dagligdagse problemer, men sannheten er ofte en helt annen. Nå stemmer det forsåvidt at mange av våre kunstnere er bohemer som virker til å leve livene sine på utsiden av samfunnet, men det betyr ikke at deres hverdag ikke er preget av dagligdagse problemer som alle andre. Det krever mye å skulle gjøre en karriere som kunstner, være det seg om man er maler, skulptør, skribent, eller skuespiller. Det er ikke slik at utdannelse og et medfødt talent for å uttrykke seg sikrer en et trygt liv hvor man kan leve av kunsten sin. Kunst er ofte meget personlig, men samtidig er kunst kommunikasjon og et unikt medium for å utrykke og sette ord på følelser og hendelser i samfunnet vårt. Kunst spiller en langt viktigere rolle i verden enn mange tenker over. Vi trenger kunst for å ha et bredt spekter av uttrykk til rådighet. Kunst har gjennom århundrer brakt mennesker sammen og kunstnere har brukt utallige uttrykksformer for å kritisere og hylle hendelser og mennesker. Kunst er den ultimate uttrykksformen og man kan ikke alltid settes i bås. Det er heller ikke hensikten med kunst. Kunst skal engasjere, kritisere, skape glede og debatt.

Vi er alle født med en evne til å uttrykke oss gjennom kunst og allerede som barn uttrykker vi følelser og tanker via kunst lenge før vi lærer oss språk. Kunst er overalt og hjelper oss bevare vår historie for nye generasjoner.

 

Støtteordninger sikrer et kulturelt samfunn

Skal man leve av kunst og kultur i Norge kan man ikke være redd for å tenke utenfor boksen. Det er på ingen måte slik at man er sikret at man får jobbe med bare det man ønsker, ofte må man tenke nytt og i perioder finne nye kreative måter å tjene penger på sitt arbeid. I tillegg bør man som kunstner og kulturarbeider i Norge være oppmerksom på de utallige støtteordninger man kan benytte seg av. I Norge er det ikke bare staten som kan stille med støtte, det finnes i dag en lang rekke private fond og organisasjoner som støtter kunstnere og kulturarbeidere i deres arbeid. Dette er støtteordninger som i stor grad er satt opp av privatpersoner og selskaper som har et nært forhold til kunst og innser hvor viktig en levende kunstscene er for vårt felles samfunn. Nesten uansett hva man arbeider med eller bruker som uttrykksform, er det støtteordninger man kan søke om. Man kan søke om støtte til både enkeltprosjekter, utdannelse, reise, studieopphold og utstillinger, med mer. Felles for de aller fleste støtteordningene er at man må kunne bevise at ens arbeid har betydning for samfunnet rundt seg og at det fremmer norsk kunst og kultur.

 

Statlige løsninger

Norge var tidlig ute med å opprette offentlige støtteløsninger for kunst og kulturscene. Allerede i 1863 ble garantiinntekten, tidligere kalt “kunstnerlønn”, vedtatt på stortinget. Dette gjør Norge til et foregangsland innen støtte til kunst. Den første som noen gang mottok garantiinntekt fra staten var forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson, den siste som mottok garantiinntekt var skuespilleren Per Aabel. Ordningen ble revidert i 1960 og dagens løsning med kunstnerstipender ble innført. I 1965 ble Norsk kulturråd etablert og vi fikk vår første statlige organisasjon hvis oppgaver er utelukkende knyttet til kunst og kulturarbeid i Norge. En av Norsk kulturråds viktigste oppgaver er å styre kulturfondet. Kulturfondet dekker i dag syv fagområder; litteratur, musikk, scenekunst, visuell kunst, kulturarv og arenaer for kunst og andre aktiviteter. Via fondet kan man søke om støtte til prosjektfinansiering, finansiering til arrangører, spredning og markedsføring, festivaler, produksjonsfinansiering, årlig finansiering for kunstnergrupper og institusjoner.